Men gir det forklaring?

(Fra 'Signature in the cell' kap 17:S.C.Meyer; Harper One)

Av og til blir Intelligent design (ID) beskyldt for å skyldes uvitenhet om andre årsaker. Slike argumenter har formen: Premiss 1: Årsak X produserer ikke kjennetegn E. Konklusjon: Derfor må E skyldes årsak Y. Omsatt til ID-sammenheng:
Premiss 1: Materialistiske årsaker kan ikke produsere eller forklare spesifikk informasjon. Konklusjon: Derfor skyldes biologisk informasjon en intelligent årsak.

Bilde 1. Eks. på multiple årsaker

Slik argumenteres det ikke i denne boken (Signature in the cell). Her er formen flg:
Premiss 1: Til tross for et grundig søk, har ingen materialistiske årsaker blitt funnet som demonstrerer evne til å produsere store mengder spesifikk informasjon.
Premiss 2: Intelligente årsaker har demonstrert denne evne i nåtiden til å produsere store mengder spesifikk informasjon.
Konklusjon: ID står for den beste, mest årsaks-tilstrekkelige forklaring på informasjonen i cellen.

På formalisert form: Premiss 1: Årsak A til og med X har ikke produsert kjennetegn E. Premiss 2: Årsak Y både kan og virkeliggjør kjennetegn E. Konklusjon: Y forklarer E bedre enn A til og med X.

Så for å sluttføre argumentasjonen mot å slutte ut fra uvitenhet (se også pkt. under), så inkluderer ID et premiss som gir positive grunner for en alternativ årsak, intelligens. Så i vitenskapelig forstand begås ikke feilen med å slutte ut fra uvitenhet.

Bilde 2. Årsak X forklarer ikke godt nok..

Aldri si aldri

Det ligger imidlertid i vitenskapens vesen at ting kan endre seg. Det skyldes særlig at vi er uvitende om hva fremtiden vil bringe. I denne sammenheng gjelder det årsaksvirkninger til andre naturlige enheter eller prosesser. Det er klart at i prinsippet kan dette skje. Men det hindrer ikke nåværende naturvitenskapelige lover i å uttale seg om hva som vil skje, og ikke.

Termodynamikkens lover foreskriver hva som vil skje -og ikke:
Den 1. loven sier at energi vil aldri skapes eller bli ødelagt (den vil bare tilta andre former)
Den 2. loven sier at entropien i et lukket system vil aldri minke over tid (Entropi er et mål på graden av uorden i et termodynamisk system. Økende entropi betyr økende uorden, hvilket innebærer at mengden energi som er av en slik form at den kan utnyttes til nyttig arbeid, minker.)
Det er ikke mange som argumenterer på samme måte overfor disse lovene: at de er bygd på fortidig, ikke framtidig, erfaring. I fall noen gjorde det, ville de ikke nå langt i systemet for f.eks. å finansiere forskning på evighetsmaskin (uten tilført energi utenfra).

Uten slike generaliseringer vil ikke historiske vitenskaper kunne slutte noe om fortiden. En er avhengig av å gjøre abduktive (Se 'På sporet av årsaker', under i bloggen; kap 7) slutninger fra nåtidens påviste virkninger til fortidens. For å slutte slik, må en utelukke konkurrerende alternativer. Det forutsetter at en kjenner hvilke effekter en årsak har og ikke kan ha. Om de ikke kunne uttale seg om hvorvidt mulige årsaker mangler spesifikke evner, så kunne en aldri slutte seg til at en spesifikk årsak virket i fortiden. Men dette skjer hele tiden i historie-vitenskapelige og forensiske/kriminaltekniske miljøer.

Hvis kandidat C produserer effekten E i nåtiden, gjør det den til en bedre kandidat enn kandidat D som aldri har produsert E, særlig om D synes mangle evnen til dette på et teoretisk grunnlag. Dette gjelder i dag, selv om D på et senere tidspunkt kan demonstrere årsaks-virkninger vi ikke kjenner i dag. Dette er det klassiske induksjonsproblemet: Vi vet ikke hvorvidt våre generaliseringer om naturen basert på nåtidige erfaringer, vil bli bekreftet av framtidige erfaring. (Slik vil kritikk mot design argumenter fra Hume, fordi de antar form av en lovmessighet, ramme like mye den rasjonelle basisen til enhver form for vitenskapelig undersøkelse.

Bilde 3. 'Sherlock på sporet'

Selv om en senere muligens må endre oppfatninger om hva som kan og ikke kan produsere store mengder spesifikk informasjon, kan akkurat det samme skje med de termodynamiske lovene (akkurat som steady-state hypotesen om universets opprinnelse, ble avløst av Big-Bang teorien, eller Newtons mekanikk ble tatt opp i en høyere syntese i relativitets-teorien). Slike muligheter stopper ikke vitenskapsmenn i å lage generaliseringer om årsaks-virkninger, eller å bruke disse generaliseringene til å finne mest plausible årsaker i spesielle tilfeller. Slutninger basert på nåtidige effekter og fortidige virkninger fører til kunnskap, selv om den er foreløpig -i prinsippet. De som protesterer mot slike følger, protesterer ikke bare mot design-hypotesen, men mot vitenskapelig fremgangsmåte generelt.

Den menneskelige faktor

Noen kritikere innrømmer at vi kan riktignok kan gjøre slutninger angående design, innenfor menneskelig historie. La oss si om et informasjonsrik objekt kunne være tilvirket av intelligens. Men bare så lenge vi vet menneskelig aktivitet foregikk på det tidspunktet. Men siden vi ikke vet hvorvidt det fantes intelligens som kunne gi slike ytringer forut for det, så kan det ikke rettferdiggjøres å henføre til en slik årsak. Det påstås med andre ord at ID ikke møter kravet om en ekisterende årsak til en beste-forklarings modell.

Historisk vitenskaper må møte både krav om tilstrekkelighet og tidligere eksistens. Men som vist tidligere så er én måte å møte eksistens kravet til mulige årsaker, å vise at det er bare én kjent årsak til en gitt effekt. Hvis en da kan observere effekten, omfattende spesifikk informasjon, så vil en kunne slutte tilbake til at denne eneste kjente årsaken må ha eksistert i aktuelt tidsrom.

Bilde 4. Tilfellet med kun én mulig årsak

På lignende vis som forskere søker etter utenomjordisk intelligens: De vet ikke at slik utenomjordisk intelligens eksisterer. Likevel kan de anta at mottak av spesifikk informasjon på kompleks form, fra en utenomjordisk kilde ville indikere eksistensen av en slik intelligens i rommet. SETI-forskere søker f.eks. etter unaturlig modulerte og fokuserte radiosignaler. Om de finner et slikt komplekst og spesikt mønster, vil de ha grunner til å mistenke eksistensen av utenomjordisk intelligens. Om vitenskapelige metoder slik, i prinsippet, kan oppdage nærværet til en utenomjordisk kilde, hvorfor kan ikke ID brukes til å etablere aktiviteten til en ikke-menneskelig intelligens i fjern fortid (via spesifikk, kompleks informasjon i cellen).

Humes innvending mot design-prinsippet

I følge flere filosofi-verk ble debatten omkring design-argumentet 'avgjort' av den skeptiske filosofen David Hume (1711-76). Hume fornektet det klassise design argumenetet i biologi, fordi han mente at det avhang av en svak analogi mellom levende former og menneskelige produkter, som redskaper/verktøy etc. Hume innrømmer jo at objekter laget av mennesker stammer fra intelligente opphavsmenn/kvinner. Likeså at biologiske organismer har visse likhetstrekk med komplekse menneskelige produkter. Likevel mener han at å sammenligne biologisk organismer med f.eks. et lommeur blir å sammenligne for ulike objekter.
I boka vi refererer fra her, så vet vi nå, til forskjell fra da Hume levde at: organismer kan formere seg og arve hverandre, fordi disse organismene har informasjonsrike makro-molekyler og komplekse informasjonssystemer til å behandle, reparere, lagre og reprodusere denne. Hume påsto at uniform erfaring viser at organismer nødvendigvis oppsto fra en uendelig rekke av tidligere organismer (evt. til et evig selveksisterende opphav.)

Bilde 5. Mye endret siden Hume

Men mye har skjedd siden Hume, bl.a. har en funnet at jorda og universet ikke er fra evighet. Tidsskiftet her fra Steady-state til Big-Bang ble imøtegått av mange filosofer, fordi materie da ikke kunne være evig likevel. Det er i prinsippet to muligheter når det gjelder opprinnelsen til komplekse informasjonssystemer. Enten er opphavet preeksistente informasjonssystemer, via en metode for replikasjon. Eller så stammer de fra en intelligent bevissthet. Vi har gjentatt erfaring for begge. I de tilfeller der vi vet årsaken til informasjonen, viser det seg at systemer i stand til å prosessere og videreforedle annen informasjon som i siste instans kommer fra en intelligent bevissthet.
Fremføringen i denne boka er heller ikke analog 'bevisførsel', selv om det er mange interessante likheter mellom organismer og menneskelig informasjonsteknologi. I følge Bill Gates er DNA som computer program, bare mye mer avansert. Ut fra dette er det rimelig å betrakte slutningen at DNA har en intelligent kilde. Likefullt er det forskjeller. Og analogi prinsipper er mer tilforlatelige om likheten er stor enn om den er mindre. Øynene som ser bestemmer gjerne hva som gjelder.

Spørsmålet under betrakting i denne boka er hvorvidt liv oppsto fra helt ikke-styrte prosesser eller hvorvidt en intelligent bevissthet også spilte en rolle. Siden vi vet at organismer i stand til å reprodusere seg, utgjøre informasjonsrike systemer, så vil en Hume-lignende appell til uniform erfaring foreslå intelligent design, ikke tilfeldige -ikke-styrte prosesser, som opphav til det første liv. Når en slutter fra DNA til design i denne boka, så er det fordi en gjør en slutning til den eneste kjente, og dermed den beste, forklaring på kompleks, funksjonell informasjon. DNA inneholder i likhet med dataprogram, kompleks og spesifikk informasjon.
I denne boka har vi vist (kap.8-14) at materialistiske årrsaker, enten de bunner i tilfeldighet, lovmessighet eller kombinasjoner av dem, ikke holder mål til å forklare den fantastisk komplekse og funksjonelle informasjon i DNAet hos en levende celle. Dermed blir det en bevissthet eller intelligens som står igjen som det eneste med kjent og tilstrekkelig årsakskraft til å produsere liv. Siden da liv har oppstått, indikerer det et nærvær av en intelligent designer mens det skjedde.

Bilde 6. Eks. på cellulært informasjonssystem

Informasjon bare en metafor?

Siden klassiske informasjons teori ikke kunne fange opp meningsbetydningen i DNA, har noen vitenskapshistorikere prøvd å skjule informasjonsinnholdet. De forklarer det kun som en midlertidig metafor for informasjon. Den er mer eller mindre skapt av en 'kald krig' innen teknokulturen. Men om en ikke kan lese rett ut av DNA, i hvert fall ennå i begrenset grad, så betyr ikke det at forskere på livets opphav ikke har noe å forklare. Termen informasjon i biologien refererer til to reelle og innholdsrike egenskaper: funksjonell spesifikk og kompleksitet. Dette bekreftes via Francis Crick (sml. komplekse sekvenser med informasjon) og faktisk Jacques Monod: sml. irregulær spesifitet i proteiner med behovet for en kode. Som nevnt har også Richard Dawkins innrømt at en ikke kan forklare opphavet til livets kode.

Hvem designet Designeren

Dette torde være et av nevnte Dawkins' stjerneargument, fremført i the God Delusion. Der hevder Dawkins at design hypotesen feiler fordi den medfører en uendelig rekke av spørsmål (regress). I følge Dawkins måtte Designeren være like informasjonsrik og kompleks som det som er designet. En gjør det bare enda mer usannsynlig, i følge ham. Hans resonement er imidlertid kun materialistisk, og forutsetter en forklaring på Designeren, for å gjelde som forklaring. Å kreve en slik ekstra begrunnelse for hvem designeren er, virker meningsløst i forhold som gjelder mennesker. Å hevde at et hulemaleri ikke kan skyldes mennesker, fordi en ikke vet hvem som laget det virker bare søkt.

Selvsagt hevder Dawkins at problemet med regress ikke gjelder i forbindelse med 'skikkelig vitenskap', les materialistiske forklaringer, heller ikke når mennesker er involvert. Grunnen er at Dawkins forustetter at fysiske og kjemiske prosesser gir tilstrekkelig forklaring på tanker og handlinger til menneskelige agenter. Dermed blir alle bevisste funksjoner i hjernen betraktet kun som enklere kjemiske og fysiske prosesser i hjernen. Bevissthet blir dermed enten en illusjon eller et midlertidig 'epi-fenomen', som ikke har mulighet til å påvirke den materielle verden.

Men som sagt baserer Dawkins sin tenkning kun på årsaks-virkning kjeden. I en verden som ikke er evig, vil Dawkins selv møte problemer. Han må enten slutte bakover i en uendelig regress, eller framskaffe noe som ikke selv krever forklaring. I forbindelse med f.eks. naturlig utvalg, kan spørres hva eller hvem som opprinnelig frambragte det etc. Dawkins forutsetter bare at en materialistisk prosess må fungere som det fundamentale forklarings-prinsippet angående biologisk liv, og at en bevissthet ikke har hatt noen slik rolle. Men det er nettopp det spørsmålet gjelder her, og bare forutsette at det er slik får en til å gå i sirkel.

En mer nøytral filosofisk måte å nærme seg problemet på, er å spørre hvem er den mest sannsynlige kandidaten for å være fundamentalt forklaringsprinsipp. Er det en bevissthet eller materie (mind or matter)? Vår felles erfaring viser at en intelligent bevissthet har denne evnen, mens materialistiske prosesser ikke er vist å ha denne evnen. Det er også et filosofisk problem hvorvidt enhver forklaring trenger en forklaring. Med en endelig verden, vil en komme til et punkt da materialistiske prosesser må ha sitt opphav utenfor seg selv. Pr. idag er det best begrunnede standpunkt at en bevissthet står bak kompleks, spesifikk informasjon i levende celler.

Kilder:

Barrrow og Tipler, The Antropic Cosmological Principle, s.69

Lipton, Inference to the Best Explanation, s.32-88

Dawkins, "The God Delusion,", s.147,185-186, 188

Kay, Kybernetics, Information, Life": Who Wrote the book of Life? 611-612, 629

Meyer, Of Clues and Causes, 77-140

Oparin, "Origin of Life (1938), s27-28 der han diskuterer umuligheten ved spontan generasjon

Popper, Conjectures and Refutatison, 35-37

Rotman, "The Science Gap," 65-92

Sarkar, "Biological Information," s.199-202

Tommyrot, "The Dawkins Delusion"

Quaster, The Emergence of Biological Organisations, s.16